Sande I Vestfold

 

Hvor skal jeg begynne denne historien? Historien om Luca blir bare lenger og lenger, men la oss prøve å gjøre en lang historie kort. Da mamma Linn-Merita som er min barndomsvenninne var gravid med Luca visste jeg ikke hvordan det ville forandre livet mitt. Jeg var allerede tante til 3 voksne barn (jeg ble tante først som 7 år) og har vel derfor aldri opplevd at noen av mine nieser eller nevøer har faktisk kalt meg tante Bethine. Dette skulle nå forandre selv. 

Mitt vennskap til Linn har vart i mange år, for vi er slike venninner som holder kontakten når man trenger den. Vi kunne ha lange pauser hvor vi holdt på mer hvert vårt og bodde i helt forskjellige byer eller kontinenter. Men magien var at ingenting var forandret når vi først møttes igjen og det er hva jeg kaller et ekte vennskap! 

Da Luca kom til verden bodde jeg i Australia og det er akkurat slike milepæler i livet man vil vise støtte og omtanke til. Allerede etter første skype samtale med Luca refererte mamma Linn meg som 'tante Bettan' fordi det har alltid vært litt kalle navn hos henne. Lite visste jeg at når jeg flyttet hjem til Norge igjen var det akkurat det jeg skulle bli. 

Det begynte med at jeg bodde hos familien Tobiassen over sommeren og deretter alltid en helg eller mer når jeg først var i Vestfold og jeg fikk følge tett med på oppveksten til Luca. Selvfølgelig som fotograf ville jeg jo fotografere Luca ved første sjanse og det fikk jeg rett før hans 1 år dag. Like i nærheten av der de bodde satte vi oss ned på en tilfeldig sti og denne stien har siden det vært vår fotograferings plass hvert eneste år siden. Luca og hans bestevenn på fire ben Cuba har vært mine årlige fotomodeller siden og i 2020 skulle Luca endelig bli storebror til lille Louie. 

Jeg gleder meg til fortsettelsen og en vakker dag vil disse guttene kunne se tilbake på utviklingen av deres familie på den samme gamle stien i Vestfold som alltid til ha en spesiell plass i hjerte deres.