Bikkjestykket i Drammen

Det var en nydelig varm høstdag og Mathias skal endelig på sin aller første fotografering. Han har nettopp fylt 1 år og var rimelig fornøyd da vi møttes der han kom på mammas arm. Iført en nydelig grønn strikket lue titter Mathias nysgjerrig inn i den store linsen min, kanskje litt bekymret, men mest undrende. Det var veldig greit å vite at mamma og pappa ikke var langt unna og at det var alltid et fang å sitte på om presset ble for stort.

 

Vi kjørte favoritt bilen hans over tømmerstokker og greiner i parken, (som Mathias ikke skjønte greien med) som ga noen fantastiske øyeblikk! Mamma og pappa var så flinke til å underholde og ta regi fra meg for de levende bildene av deres nye familie. Videre matet vi endene i den lokale dammen og da var pappas fang trygt å sitte på, jeg tror Mathias syntes endene her var litt voldsomme, så fort en smule traff vannoverflaten. 

Vi lekte rundt i parken og lille Mathias fikk kjærlighet fra alle kanter, favoritt overblikkene mine er nok 'tvangskosen' med mamma som virkelig fyller hjertet mitt hver gang jeg ser på de. Vi nærmer oss 1 times tid med aktivitet og jeg utnytter muligheten til å ta noen single portrett av Mathias etter et klesskift. Mathias var ikke så keen på å skifte klær utendørs, til tross for varmegrader og sol. Tårene begynte å trille og det eneste som hjelper da er kosebamsen og en god pause på fanget til både mamma og pappa. 

Når man fotografere med en liten 1-åring, så er det viktig å vite at det er barnet som bestemmer timeplanen. Trenger barnet en pause, spise, drikke eller bare kjærlighet fra foreldrene så la de gjøre det og jeg som fotograf må heller være på for å få de små øyeblikkene inni mellom. Mathias tar jo ingen regi enda, så da må mamma og pappa være på sammen med meg for å få hans oppmerksomhet. Personlig, så tenker jeg at øyeblikkene hvor barnet kanskje ikke sitter helt rett opp og ned med et smil rundt munn, er MINST like fine som de oppstilte. Faktisk så elsker jeg de øyeblikkene som ikke er planlagt, men for å få de må man være kjapp på avtrekkeren. 

Å være på fotografering skal først og fremst være gøy! Det er en ren bonus om man får de oppstilte bildene, hvor noen lukker øynene eller får en rar grimase - men alle øyeblikk er verdt noe! For dette er en tid du ikke vil få igjen, det er minner for livet og Mathias er bare 1 år én gang.